Av Michelle Erica Green

Plottet: Enterprise mottar en sending fra en Bajoransk terrorist som påstår å ha ødelagt en Føderert koloni. Da Enterprise tar ombord overlevende fra kolonien for transport til den nærmeste stjernebasen, kommer admiral Kennelly ombord, og forteller Picard at han er sympatetisk til Bajoranerne hvis planet er okupert av Cardassianerne, og ber Picard om å finne den Bajoranske lederen Orta, og tilby ham amnesti for terrorisme om han vil dra tilbake til en Bajoransk flyktningeleir slik at det kan forhandles frem fred gjennom diplomatiske kanaler. Kennelly beordrer også Picard om å akseptere overføringen av fenrik Ro Laren, en Bajoraner som har vært i fengsel etter krigsrett for ikke å adlyde en ordre, som kostet livene til åtte offiserer i Stjerneflåten. Picard aksepterer motvillig Ros råd om å møte med den Bajoranske motstandslederen Keeve, som sier seg villig til å avsløre hvor Orta befinner seg så snart Picard tilbyr hans folk tepper og mat. Ro mottar en hemmelig beskjed fra Kennelly ombord på Enterprise, og blir strålt ned for å møte Orta uten å varsku noen. Forbannet, følger Picard etter med et fjernlag, og de blir alle tatt til fange. Orta og Ro unnskylder seg begge for hemmeligholdelsen, men de insisterer på at Picard har blitt lurt, for Bajoranerne angrep ikke den Fødererte kolonien. Orta advarer Picard om at noen bruker ham for å true Bajoranerne, men Picard er til å begynne med for forbannet på Ro til å tro på noen av dem, inntil Guinan blander seg inn. Så finner Picard ut fra Ro at admiral Kennelly tilbød seg å løslate henne fra fenglset slik at hun kunne gi Orta et hemmelig tilbud om våpen fra Stjerneflåten. Picard gjetter at Kennelly også blir brukt av den Cardassiske kontakten som ga Kennelly et Cardassisk virus, forteller han til Kennelly at Enterprise vil eskortere Bajoranerne til leiren, og varsler deretter Kennelly at et par Cardassiske krigsskip forlanger retten til å ødelegge de Bajoranske skipene fordi de blir benyttet til terrorisme. Da Kennelly berordrer Picard til å trekke seg tilbake, tillater Picard at Cardassianerne ødelegger skipene, og informerer så admiralen at ingen var ombord, siden Ro hadde fortalt ham om Kennellys plan om å levere Bajoranerne til Cardassianerne. Kennelly insisterer på at han prøvde å bevare freden med Cardassianerne, men Picard advarer ham om at det var Cardassianerne som ødela den Fødererte kolonien og la skylden på Bajoranerne, og brukte admiralen i et forsøk på å utslette de Bajoranske lederne slik at de kunne okkupere Bajor uten motstand. Picard forteller deretter Ro at Kennelly vil måtte stå foran en undersøkelseskommisjon og ber Ro om å forbli i Stjerneflåten.

Analyse: Jeg hadde husket «Fenrik Ro» som å være en god episode – en god begynnelse på den tråd som endelig utformet seg som bakgrunnen til alt av «Dypt Rom 9″. Men i mitt minne, ble den overskygget av flere flotte episoder av den senere serien  som kompliserte forholdet mellom Bajor, Cardassia og Føderasjonen og skapte mer nyanserte karakterer som Kira og Winn. Men, da jeg så den igjen, må jeg flytte «fenrik Ro» til toppen av listen min for «Neste Generasjon». Detter er en absolutt flott episode, komplekst plot, god fart, eksepsjonelle utførelser, og et dramatisk tema som synes mer i tiden nå istedet for mindre. Jeg husker at da jeg første gang så «Fenrik Ro», var jeg frustrert over å prøve å finne ut at virkelighetens verdens paraleller. Var Bajoranerne anttatt å være mer lik jødene under nazitene før Den Endelige Løsning, eller Palestinerne på Vestbredden under Intifadaen? Hva betydde det at den upålitelige admiralen hadde et irsk navn? Jeg trodde ikke at episoden ville aldres godt, siden situasjonen i Irland og Israel sikkert ville endre seg – virkelig, Star Treks profeti i «På høy grunn» som ville ta en vellykket terroristkampanje for å bringe IRA til bordet har vist seg feilaktig. Men, «Fenrik Ro» synes mer universell nå som det er enda vanskeligere å trekke direkte sammenligninger.

Suksessen til historien henger på hvor godt Ro Laren selv kommer over, og produsentene traff blinken med Michelle Forbes. På dette punktet, selvfølgelig, er hun et ikon innenfor genren, etter å ha vært med både i «Battlestar Galactica» og «True Blood», men de fleste Star Trek fans kjenne henne kun fra en kort opptreden i serien før som Timicins datter i «Et halvt liv». Vi må tro at hun er en sint, bitter, antisosial rebell, mislykket Stjerneflåte offiser som godt kan ha vridninger i terroristisk retning, og på samme tid så må vi sympatisere med henne. Med andre ord, Ro må være beundringsverdig, temperamentsfull, sterk og likandes alt innenfor bare en halv time. Og det er hun. Hun vinner sympatipoeng øyeblikker etter at hun ankommer skipet da Riker, i sin vanlige rolle som tungvekter, beordrer henne til å fjerne sin Bajoranske ørering ifølge Stjerneflåtens kleskode (Som tydeligvis ikke ser ut til å gjelde Worfs ordensbånd eller Trois trange kjoler). Så klager hun til Picard om at hun ikke ønsker å være der og tror det er bare en liten forbedring fremfor fengsel. Hun avviser vennlige følere fra Crusher og Troi (den siste som takknemlig aldri sier noe om at hun skjuler noe eller er sørgmodig, to ting som vi kan observere selv). Guinan tvinger sitt vennskap på Ro nesten mot hennes vilje, og bruker deres felles posisjon som utenforstående, og Picard velger å stole på Ro fordi Guinan ber ham om det, selv om hun har brutt hans ordre og muligens sabotert oppdraget hans.

Omkring alt dette, har vi en uvanlig fargerik samling av folk . . . ikke noe moro ment med spøken om Mot Barberer, selv om jeg tviler på om det er et tilfelle at episoden begynner med en påminnelse om hvor forskjellige folket er i Føderasjonen og selv ombord på dette skipet. Det er ofte blitt observert av fans at Stjerneflåten er svært menneske-sentrert og selv de fremstående utenomjordiske viser seg å ha menneskelige forbindelser (Spocks menneskelige mor, Wors adoptivforeldre, Trois menneskelige far). Det ville være vanskelig å klandre Ro for å føle seg som en utenforstående i Stjerneflåten til å begynne med. Legg til det faktum at folket hennes ikke har noe hjemland, at hun vokste opp beskjemmet over sin Bajoranske far fordi han syntes svak for henne, at hun tok på seg skylden for en feil som tik livet til åtte av hennes kolleger ombord på «Wellington», og at Kennelly fikk henne løslatt fra fengslet med det spesifikke mål å gjøre skittarbeidet hans, og det er lett å se hvorfor hun er isolert og defensiv. Det er interessant at ikke en offiser i Stjerneflåten har en god plan for å gjøre henne til en del av laget, ikke engang Troi, som aksepterer Ros deklarasjon om at hun vil være alene uten å stille spørsmål. Riker er åpenlyst fiendtlig og Picard er frysende arrogant når han forholder seg til Ro. Deres begynnende fordommer kunne ha ledet til en katastrofe for allen de involverte hvis ikke Guinan hadde mistenkt at det var mer som foregikk enn noen andre kunne vite.

Bajoranerne (eller Bajora, som de blir kalt på dette punktet i Star Trek historien, selv om jeg har brukt betegnelsen som de er kjent under i tiåret etter) er skissert bare i de bredeste strøk her. Alle er enige om at det er terrorister iblandt dem, men vi ser dem ikke. Vi ser den aldrende lederen som er desperat etter grunnleggende forsyninger, den flyktende geriljaen som sier seg uskyldig i angrepet på Føderasjonen, og dusinvis av flyktingebarn og familier, som ikke ber om noe som helst, selv om det ser usansynlig ut at det ikke ville være noen agressjon og mistanker når fullt bævæpnede offiserer i Stjerneflåten dukker opp iblandt dem. Kun Kennelly er en fullt realisert karakter, selv om han er en avskyelig en, som påstår at han er sympatetisk overfor Bajoranerne hvis hjemmeverden har blitt «annektert» av Cardassianerne mens han satte opp en gruppe hvis skyld han ikke kan bevise for henrettelse av Cardassianerne, alt uten godkjennelse fra Stjerneflåtens Overkommando. Hva er det han tenker på, når han lover Orta til sin Cardassiske liasion heller om å be Picard om å bringe mannen hjem for forhør om angrepet på den Fødererte kolonien? Tror han virkelig at dette er den eneste måten å holde freden med Cardassianerne på, heller enn å bli involvert i byråkratiet ved en rettsak over koloniens ødeleggelse? Hvis Kennelly virkelig tror at den nåværende freden med Cardassianerne er det viktikste sakm bryr det han ikke at Cardassianerne ødela kolonien, som jo er en krigshandling. Når episoden slutter, er ingen klare til å snakke om gjengjeldelse.

Det kan synes som en utilfredstillende slutt om vi ikke visste at saken her ville være sentral til serien i mer enn ett tiår. Selv om vi får glimt av de upålitelige Cardassianerne i «De sårede», er de sentrale sakene angående Cardassianernes tråd lagt ut i «Fenrik Ro» med nok understømmer og sofistikasjon at de forblir relevante lenge etter at Ro Laren har forsvunnet fra Stjerneflåten. Maquisen kommer til sin begynnelse over lignende angrep fra Cardassianerne som Stjerneflåten nekter å utfordre, og Maquisen former en betydelig del av manskapet på «Voyager». Kommandørkaptein Sisko blir Utsendingen til folket på Bajor, gifter seg med en kvinne som støtter Maquisen, og til slutt leder sitt folk til krig mot Cardassia og deres allierte. Så mye jeg elsker angående senere generasjoner av Star Trek blir født eller gjort mulig her . . . og selv når en legger alt det til side, er det en omfattende, gripende historie på egen hånd.

Av Michelle Erica Green

Oversatt av

Jostein

Comments are closed.